Heldagsprøve

Oppgave 3
Språket i teksten er veldig muntlig. Det er veldig ”debattslig”. Han vet at han blir å få reaksjoner på dette. Så han utrykker seg sterkt å tydelig på sine argumenter og legger fram flere ganger referanser som beviser at han er gjennomtenkt. Han VET at dette blir det debatt på men det er jo det som er formålet hans. Men jeg vil karakterisere språkbruken som veldig muntlig og mer passende som et debattinnlegg en et leserinnlegg.
”my honest opinion”
Jeg forstår hva som menes i artikkelen, og er for så vidt ganske enig. Slik som det har blitt i dag så foredles virkelig de gamle forfatternes verk. Hvorfor det vet jeg ikke. Det har blitt foredlet på mange måter. Folk tenker på det som ”fint” og ”dannet” å ha lest alle Ibsens verk. Mens jeg føler at livsgleden signer bare med tanken. Fordi det finnes så mye bedre litratur her i verden. Jeg begriper virkelig ikke hvorfor vi må tvinges til å drøvtygge på disse gamle mugne litraturskalkene som for lengst har blitt noe av ”fordunne tider”. Det er rett og slett ubehagelig. Og etter dagens standard så brukes det et forferdelig dårlig og overkomplisert språk i disse bøkene. Hvis Ibsens bøker hadde blitt gitt ut i dag hadde di slått an? Enn Alexander Kielland? Nei jeg tror ikke det. Jeg har for så vidt en teori om at det er mer pågrunn av hvem som har skrevet dem at folk snakker litraturen opp i skyene. Fordi jeg ikke er så sikker om Per Gynt hadde hatt like store litratur verdi om den var skrevet av mannen i gata. Men folk reagerer jo på hva jeg sier nå. Kaller meg for en kyniker og at disse utsagn er en blasfemi mot hele den norske litraturs tro. Men ja det er vell det. Fordi det finnes så veldig, veldig mye litratur som kan gi ungdommen så mye mer enn disse gamle ”slagerne”. Å lese en bok for å få et inntrykk i naturalismens forfatterteknikker virker for meg litt, uklokt. Hvorfor ikke se på forfatter teknikker generelt? Det vil en klasse få mye mer ut av og det blir mye mer interessant. Det er ganske få folk som er såpass litratur interessert at di faktisk klarer å oppfate sikkelig tydelige forfatterteknikker med å lese en bok. Di fleste vil bare skumme gjennom det infernalsk utdaterte språket med en rynket nese og et lukket sinn. Slik litratur er faktisk bare for spesielt interesserte. Eller folk som generelt er interessert i litratur burde kunne litt om gift, vite om hva Alexander Kielland og Ibsen har gjort gjennom årene. Men så er det da slik at di som er interessert i slikt er det ikke mange av. Du kan godt si at bare for at man ikke har interesse for noe så betyr ikke det at man ikke trenger å lære det. Men jo, jeg mener det at da trenger man ikke å lære det. Det er på tide å legge om litt. Man burde se på hva man vil oppnå med å tvinge folk til å lese forhistoriske bøker. Er det for å gi dem kjennskap til slik eldre litratur? Er det for å påpeke en forandring i skrift språket? Er det for å vise/lære/gi kjennskap til forfatterteknikker? Man må se på hvorfor man vil at ungdom skal lese denne litraturen? Er det kanskje litt på trass for at dette var noe bra/fantastisk/interessant i en fordums ungdomstid?
Jeg mener at det finnes titalls bedre måter å gjennomføre dette på uten å tvinge ned steinblokker med beinhard litratur. Vi trenger bare å fjerne den ”ungene må lese det hvis ikke så svinner den norske litraturs fordums gullalder i glemme boken” mentaliteten. Fordi vi vet alle at dette ikke er et faktum. Så jeg tror det er mer frykten for å glemme/miste den gamle litraturen som var så stor på sin tid. Frykten for at den norske litraturs storhetstid skal falne hen. Jeg tror mer at det er denne frykten som holder den gamle litraturen inne i skolesystemet. Denne frykten er en mye mer logisk og større årsak for at den er så foredlet som den er, enn litraturens egentlige verdi. Fordi den har en enorm historisk verdi, men liten verdi hvis den står i kategorien litratur alene.
Tid for gjentagelse
Problemet er jo at bøkene og ikke minst språket er så fryktelig utdatert. Og det er ikke noen tydelig pekepinn på hvorfor vi skal gå gjennom det. Hva målet med slik lærdom? Hvis den da ikke kan puttes til bruk på et fornuftig sett så er den vel da intetsigende uverd?
Løsning
Norsk på videregående utdanning skulle vært delt inn i tre deler. Der hver elev måtte velge to av dem. Der det skulle vært ”skrive teknikk”, ”litratur historie” og ”nynorsk”. Skrive teknikk skulle gå utpå å forbedre sine ferdigheter som skriver. Der fokus skulle vært satt på forfatterteknikker og sjangerforståelse. Og i litraturhistorie skulle man kunnet forville seg i all slags litratur til man tøyt gammeldansk ut av nesen. Og Nynorsk som i dag er ganske forhatt kunne blitt valgt av di som ville det. Det blir lett ”å ta di to minste av tre onder” men dette hadde vært den riktige måten å gjennomføre det på.

Oppgave 4
”Mennesket er et vesen som av natur er sosialt”


Oppgave 1
Mennesket uten livsløgnen.